TEST DEG SELV side 33

Et forbrukerkjøp foreligger når en fysisk person, som ikke hovedsakelig opptrer i næringsvirksomhet, kjøper en ting av en næringsdrivende, jf. forbrukerkjøpsloven § 1 (1), se (2) og (3). Kort sagt: Kjøperen må være forbruker og selgeren må være næringsdrivende. Kjøper du en lærebok hos bokhandleren, er det et forbrukerkjøp, men ikke hvis du kjøper en brukt bok av en elev.

Forbrukerkjøpsbegrepet ble vesentlig utvidet, og næringskjøp tilsvarende innskrenket, da forbrukerkjøpsloven av 2002 ble vedtatt. Tidligere var det et vilkår at forbrukerkjøp hadde privat bruk som hovedformål. Nå er det tilstrekkelig at kjøperen er en forbruker som ikke hovedsakelig opptrer i næringsvirksomhet. Kjøp av ting som arbeidstakere foretok for bruk i sitt yrke, ble tidligere bedømt som næringskjøp. Etter 2002 er slike yrkesanskaffelser i arbeidstakerforhold bedømt som forbrukerkjøp. En ansatt fisker som kjøper en regndress for å bruke den på jobben, har gjort et forbrukerkjøp som før var næringskjøp. Tilsvarende gjelder for en skogsarbeider som kjøper seg en motorsag eller en ansatt snekker som kjøper en drill for å bruke tingene i sin yrkesutøvelse. På den måten blir slike kjøp beskyttet av forbrukerlovgivningen, med ufravikelige lovbestemmelser, og tvister kan bli behandlet av Forbrukerklageutvalget.

Et privatkjøp er kjøp av ting mellom forbrukere. Et slikt kjøp har vi når du kjøper en moped til privat bruk av en venn som ikke opptrer i næringsvirksomhet. Tvister løses etter kjøpsloven av 1988, men blir behandlet i Forbrukerklageutvalget, jf. forbrukerklageloven § 1(1).

Næringskjøp er kjøp mellom næringsdrivende i eller for deres virksomhet. Salg av varer fra produsent til grossist og fra grossist til detaljist er typiske næringskjøp. Tvister løses etter kjøpsloven av 1988, og de blir ikke behandlet av forbrukerklageutvalget, jf. forbrukerklageloven § 1(4) bokstav c.

Forbrukerkjøpsloven regulerer forbrukerkjøp, jfr. § 1.

Kjøpsloven av 1988 regulerer privatkjøp og næringskjøp, jfr. § 1.

At en lov er ufravikelig betyr at den ikke kan fravikes ved avtale. Et mer faglig ord for «ufravikelig» er «preseptorisk». Ufravikelige lovbestemmelser står derfor i motsetningsforhold til prinsippet om avtalefrihet. De generelle prinsippene i kontraktsretten om avtalefrihet forutsetter lojale og likeverdige kontraktsparter. Når denne forutsetningen svikter, er det aktuelt med ufravikelige lovbestemmelser. Formålet er å sikre interessene til den svake parten i avtaleforholdet. Vi har ufravikelig lovbestemmelser innenfor områder som tomtefeste (leie av husgrunn), kjøp av fast eiendom, kjøp av ting, kjøp av tjenester og i lover på en rekke andre rettsområder der det er behov for å beskytte forbrukerne.

Forbrukerkjøp er regulert av ufravikelige lovregler, jf. forbrukerkjøpsloven § 3. Dette innebærer for eksempel at partene ikke kan avtale at selgeren ikke skal ha kontraktsrettslig erstatningsansvar eller at kjøperen fraskriver seg retten til å heve kjøpet.

Privatkjøp og næringskjøp er regulert av fravikelige lovregler, jf. kjøpsloven § 3.

Avtaler om privatkjøp eller næringskjøp som i prinsippet kan inngås fritt uten å bli rammet av ufravikelige bestemmelser, kan likevel bli kjent ugyldige etter reglene i avtaleretten. Avtalelovens regler om ugyldighet blir behandlet seinere i boka.